1. pinsedag 2026
søndag 24. mai 2026
For 151 dager siden

1. pinsedag
Første pinsedag er en kristen helligdag som feires den sjuende søndag, 49 dager, etter påskedag. Navnet pinse stammer fra det greske ordet "pentekoste", som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót, som ble feiret den femtiende dagen etter pesach og markerer åpenbaringen av loven (De ti bud) på Sinaifjellet. I kristen tradisjon feires pinsen til minne om Den hellige ånds komme over apostlene i form av ildtunger, som beskrevet i Apostlenes gjerninger. Dette regnes av protestantiske kristne som fødselsdagen for den kristne kirken.
Ifølge Apostlenes gjerninger falt det en mektig lyd fra himmelen som fylte huset der apostlene satt, og tunger som av ild viste seg og satte seg på hver av dem. De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale i andre tunger. Denne hendelsen forbløffet tilstedeværende fra andre folkeslag, ettersom galileere talte til dem om Gud på deres egne språk. Apostelen Peter forklarte dette som et mirakel fra Gud og forkynte budskapet om Jesus fra Nasaret som Guds sønn og menneskehetens frelser, og henviste til en profeti i Joels bok om at Gud skulle utøse sin Ånd over alle mennesker. Denne forkynnelsen på første pinsedag blir ansett som grunnleggelsen av kristendommen.
I vestlig tradisjon er rødt pinsefargen, som symboliserer glede og Den hellige ånds ild. Prester, forstandere og kormedlemmer bærer røde liturgiske plagg, og røde bannere med symboler som en due, flammer, Noahs ark eller granateplet kan dekorere kirkene. I protestantiske kirker kan bannere i stedet ha ord som nevner de sju åndsgavene og Den hellige ånds frukter. Røde blomster, som pelargonium, brukes til å pynte alteret eller kirkebygget. I tyskspråklige land og Sentral-Europa er det vanlig å dekorere kirkene med grønne grener, ofte bjørk. Salmesang om pinsen er en viktig del av feiringen, og i Den katolske kirke synges "Veni Sancte Spiritus" som en gregoriansk sekvens under pinsedagsmessen.
I Den østlige ortodokse kirke er pinsen en av de store ortodokse høytidene, nest etter påske i viktighet. Natten før første pinsedag holdes en våkenatt, og på selve pinsedagen feires Den guddommelige liturgi (nattverd). Ortodokse kirker dekoreres ofte med blomster, og feiringen legger vekt på å ligne den jødiske sjabuót-høytiden. Høytiden varer i tre dager: Treenighetssøndag, Åndsmandagen og Tredje dag av Treenigheten. Etterfeiringen varer en uke, en periode uten faste. Den tradisjonelle russisk-ortodokse fargen for pinse er grønn, og geistligheten bærer blomster og grønne grener. En spesiell "Knelende bønn" med tre sett med lange poetiske bønner av sankt Basil den store avholdes pinsenatten, hvor deltakerne kneler fullstendig.
I den ortodokse tradisjonen anses ikke pinsen som Kirkens fødselsdag, da kirken var etablert på et åndelig plan før skapelsen. Alle gjenværende dager i kirkeåret frem til neste fasteperiode gis navn etter hvilket nummer de har etter pinsen. Den andre mandagen etter pinse markerer begynnelsen på Apostlenes faste. Et ortodoks ikon for høytiden viser ofte de tolv apostlene i en halvsirkel, muligens med jomfru Maria (Theotokos) i midten, Den hellige ånd som en hvit due øverst, og en allegorisk figur av Kosmos nederst som holder et klede med tolv bokruller som symboliserer apostlenes lære.
I Norge er første pinsedag en viktig del av den kristne kalenderen, der den markerer Den hellige ånds komme og en grunnleggende begivenhet i kirkens historie. Dagen er en helligdag og har fortsatt betydning for kirkenes praksis og feiringer, selv om de folkelige tradisjonene rundt pinsen har avtatt noe sammenlignet med andre høytider.
Markeres også i 2026
Land som har denne datoen som offentlig helligdag: